% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % LaTeX4EI Template for Cheat Sheets Version 1.0 % % Authors: Emanuel Regnath, Martin Zellner % Contact: info@latex4ei.de % Encode: UTF-8, tabwidth = 4, newline = LF % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % ====================================================================== % Document Settings % ====================================================================== % possible options: color/nocolor, english/german, threecolumn % defaults: color, english \documentclass[german]{latex4ei/latex4ei_sheet} % set document information \title{Mathematik \\ Cheat Sheet} \author{Sebastian Preisner} % optional, delete if unchanged \myemail{wbh@calyrium.org} % optional, delete if unchanged \mywebsite{www.calyrium.org} % optional, delete if unchanged % ====================================================================== % Begin % ====================================================================== \begin{document} % Title % ---------------------------------------------------------------------- \maketitle % requires ./img/Logo.pdf % Tipps und Tricks % ---------------------------------------------------------------------- \section{Allgemeines} \begin{sectionbox} \subsection{Zahlenmengen}\label{zahlenmengen} \begin{itemize} \item $\mathbb{N}$ = natürliche Zahlen = \{1, 2, 3, \ldots{}\} \item $\mathbb{Z}$ = ganze Zahlen = \{\ldots{}, -1, 0, 1, 2, \ldots{}\} \item $\mathbb{Q}$ = rationale Zahlen, z.b. \(\frac{p}{q}\) (p, q \(\in \mathbb{Z}\), q \(\neq\) 0) \item $\mathbb{R}$ = reelle Zahlen, „alle Zahlen``, z.b. \(\pi\) \item $\mathbb{C}$ = komplexe Zahlen = \{a + ib \textbar{} i = \(\sqrt{- 1}\), a,b \(\in \mathbb{R}\) \} \end{itemize} \subsection{Binomische Formeln}\label{binomische-formeln} \begin{tablebox}{ll} 1. Binomische Formel: & ${\left(a + b \right)}^{2} = {a}^{2} + 2ab + {b}^{2}$ \\ 2. Binomische Formel: & ${\left(a - b \right)}^{2} = {a}^{2} - 2ab + {b}^{2}$ \\ 3. Binomische Formel: & $\left(a + b \right) \left(a - b \right) = {a}^{2} - {b}^{2}$ \\ Bnomischer Lehrsatz: & ${\left( a + b \right)}^{n} = \sum _{ k = 0 }^{ n }{ { a }^{ n-k }{ b }^{ k } } $ \\ \end{tablebox} Den Binomischen Lehrsatz kannst du auch aus dem pascalschen Dreieck entnehmen. \subsection{Quatratische Gleichung} \subsubsection{p-q Formel} Grundlage ist ein Polynom: ${x}^{2} + px + q = 0$ \begin{align*} {x}_{1/2} = - \frac{p}{2} \pm \sqrt{ {\left(\frac{p}{2}\right)}^{2} - q } \end{align*} \subsubsection{Mitternachtsformel} Grundlage ist ein Polynom: $a{x}^{2} + bx + c = 0$ \begin{align*} {x}_{1/2} = \frac{-b \pm \sqrt{{b}^{2} - 4ac}}{2a} \end{align*} \subsection{Potenzrechnung} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \begin{align*} {a}^{n} \cdot {a}^{m} &= {a}^{n+m} \\ {a}^{n} \cdot {b}^{n} &= {\left(a \cdot b \right)}^{n} \\ \frac{ {a}^{n} }{ {a}^{m} } &= {a}^{n-m} \\ \frac{{a}^{n}}{{b}^{n}} &= {\left(\cfrac{a}{b}\right)}^{n} \end{align*} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \begin{align*} {e}^{lnx} &= x \\ {a}^{-n} &= \frac{1}{ {a}^{n} } \\ {-a}^{-1} &= \cfrac{-1}{a} = \cfrac{{a}^{-1}}{-1} \\ {\left({a}^{m}\right)}^{n} &= {\left({a}^{n}\right)}^{m} = {a}^{m \cdot n} \end{align*} \end{minipage} \subsection{Wurzelrechnung} \begin{align*} \sqrt[n]{{a}^{m}} &= {\left({a}^{m} \right)}^{\frac{1}{n}} = {a}^{\frac{m}{n}} = {\left({a}^{\frac{1}{n}} \right)}^{m} = {\left(\sqrt[n]{a}\right)}^{m} \\ \sqrt[m]{\sqrt[n]{a}} &= \sqrt[m]{{a}^{\frac{1}{n}}} = { \left( {a}^{\frac{1}{n}} \right) }^{ \frac{1}{m} } = {a}^{\frac{1}{m \cdot n}} = \sqrt[m \cdot n]{a} \\ \sqrt[n]{a} \cdot \sqrt[n]{b} &= \left({a}^{\frac{1}{n}} \right) \cdot \left( {b}^{\frac{1}{n}} \right) = { \left( ab \right) }^{ \frac{1}{n} } = \sqrt[n]{ab} \\ \frac{ \sqrt[n]{a} }{ \sqrt[n]{b} } &= \frac{ {a}^{ \frac{1}{n} } }{ {b}^{ \frac{1}{n} } } = { \left( \frac{a}{b} \right) }^{\frac{1}{n}} = \sqrt[n]{ \frac{a}{b} } \text{ wenn } b \neq 0 \end{align*} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \begin{sectionbox} \subsection{Bruchrechnung}\label{bruchrechnung} \begin{tablebox}{lll} Division & $\frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{ad}{bc}$ & Multiplizieren mit dem Kehrwert \\ Multiplikation & $\frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{ac}{bd}$ \\ Kürzen & $\frac{2}{2 \cdot 3} = \frac{2}{2} \cdot \frac{1}{3} = \frac{1}{3}$ & Nur Faktoren, keine Summanden!! \\ \end{tablebox} \textbf{Trick 17:} $\frac{x-1}{x+4} = \frac{x+4-5}{x+4} = \frac{x+4}{x+4} - \frac{5}{x+4} = 1 - \frac{5}{x+4}$ \subsection{Sinus \& Cosinus} \begin{tablebox}{c|c|c|c|c} Bogenmaß & Grad & $\sin{x}$ & $\cos{x}$ & $\tan{x}$ \\ \hline $0 \pi$ & $0^\circ$ & $0$ & $1$ & $0$\\ \hline $\cfrac{1}{6} \pi$ & $30^\circ$ & $\cfrac{1}{2}$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $\cfrac{1}{\sqrt{3}}$\\ \hline $\cfrac{1}{4} \pi$ & $45^\circ$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $1$\\ \hline $\cfrac{1}{3} \pi$ & $60^\circ$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $\cfrac{1}{2}$ & $\sqrt{3}$\\ \hline $\cfrac{1}{2} \pi$ & $90^\circ$ & $1$ & $0$ & $\pm \infty$\\ \hline $\cfrac{2}{3} \pi$ & $120^\circ$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $-\cfrac{1}{2}$ & $-\sqrt{3}$\\ \hline $\cfrac{3}{4} \pi$ & $135^\circ$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $-1$\\ \hline $\cfrac{5}{6} \pi$ & $150^\circ$ & $\cfrac{1}{2}$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $-\cfrac{1}{\sqrt{3}}$\\ \hline $\cfrac{1}{1} \pi$ & $180^\circ$ & $0$ & $-1$ & $0$\\ \hline $\cfrac{7}{6} \pi$ & $210^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $\cfrac{1}{\sqrt{3}}$\\ \hline $\cfrac{5}{4} \pi$ & $225^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $1$\\ \hline $\cfrac{4}{3} \pi$ & $240^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $-\cfrac{1}{2}$ & $\sqrt{3}$\\ \hline $\cfrac{3}{2} \pi$ & $270^\circ$ & $-1$ & $0$ & $\pm \infty$\\ \hline $\cfrac{5}{3} \pi$ & $300^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $\cfrac{1}{2}$ & $-\sqrt{3}$\\ \hline $\cfrac{7}{4} \pi$ & $315^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{2}$ & $-1$\\ \hline $\cfrac{11}{6} \pi$ & $330^\circ$ & $-\cfrac{1}{2}$ & $\cfrac{1}{2}\sqrt{3}$ & $-\cfrac{1}{\sqrt{3}}$\\ \hline \end{tablebox} $\cfrac{1}{2}\sqrt{2} \cong 0.70710678$ und $\cfrac{1}{2}\sqrt{3} \cong 0.8660254$ \\ sowie $\cfrac{1}{\sqrt{3}} \cong 0577350269$ \end{sectionbox} % Mengenlehre % ---------------------------------------------------------------------- \section{Mengenlehre} \begin{sectionbox} \subsection{Definition} Ist $E$ eine Eigenschaft, die ein Element haben kann oder auch nicht, so beschreibt man die Menge der $E$ erfüllenden Elemente durch: A = $\lbrace x \vert x $ hat Eigenschaft $ E \rbrace$ \subsection{Teilmengen} Sind A und B Mengen, so heißt A Teilmenge oder auch Untermenge von B, wenn jedes Element von A auch Element von B ist. \begin{cookbox}{Merke zu Teilmengen} \item Jede Menge A ist Teilmenge von sich selbst, das heißt $A \subset A$ \item Jede Menge A hat die leere Menge als Teilmenge, das heißt: $\emptyset \subset A$ \item Ist $A \subseteq B$ und $B \subseteq C$, so folgt $A \subseteq C$ \item Aus $A \subseteq B$ und $B \subseteq A$ folgt $A = B$ \end{cookbox} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \begin{sectionbox} \subsection{Operationen} \begin{tablebox}{lll} $A \subseteq B$ & & A ist Teilmenge von B \\ $A \cup B$ & A vereinigt B & $A \cup B = \lbrace x \vert x \in A$ oder $x \in B \rbrace$ \\ $A \cap B$ & A geschnitten B & $A \cap B = \lbrace x \vert x \in A$ und $x \in B \rbrace$ \\ $A \setminus B$ & A ohne B & $A \setminus B = \lbrace x \vert x \in A$ und $x \notin B \rbrace$ \\ $\mathcal{P}(A)$ & Potenzmenge A & Potenzmenge der Menge A\\ $A \in B$ & A Element von B & A ist ein Element von B\\ $A \notin B$ & A kein Element von B & A ist nicht in B enthalten \\ \end{tablebox} \subsection{Potenzmenge} Die Potenzmenge ist die Menge aller Teilmengen. \begin{quote} Es sei A eine Menge. Dann versteht man unter der Potenzmenge $\mathcal{P}(A)$ der Menge A die Menge aller Teilmengen von A. Auch die Menge $\emptyset$ hat eine Teilmenge es gilt: $\mathcal{P}(\emptyset) = \lbrace \emptyset \rbrace$. \end{quote} Berechnet wird die Potenzmenge mit Hilfe von $2^{\vert A \vert}$ (Zwei hoch Kardinalität von A) \subsection{Kardinalität} Beschreibt die Menge aller Elemente einer Menge. \begin{quote} Es sei A eine endliche Menge. Dann versteht man unter der Kardinalität oder auch Mächtigkeit von A die Anzahl der Elemente von A und schreibt dafür $\vert A \vert$, manchmal auch $\#A$. Hat A unendlich viele Elemente, so sagt man, A hat die Kardinalität unendlich, und schreibt $\vert A \vert = \infty$ \end{quote} \begin{cookbox}{Beispiel} $M = \lbrace 1, 2\rbrace$ \\ $P\left(M \right) = \lbrace \lbrace \rbrace, \lbrace 1 \rbrace, \lbrace 2 \rbrace, \lbrace 1, 2 \rbrace \rbrace $ \\ Nicht jedoch $\lbrace 2,1 \rbrace$! Es gilt $\lbrace 1,2 \rbrace = \lbrace 2,1 \rbrace$. \end{cookbox} \subsection{Komplement} Das Komplement ist die Differenz zwischen gegebener Menge und Grundmenge. \subsection{Lösungsalgorithmus} \begin{cookbox}{Arbeitsablauf} \item $\setminus$ entfernen \item De Morgen Gesetze anwenden \item Assoziativ- und Distributiv- Gesetze im Wechsel mit dem Vereinfachen \end{cookbox} \subsection{Vereinfachen} \begin{tablebox}{lll} $A \cup A = A$ & $A \cap \emptyset = \emptyset $ & $\overline{\overline{A}} = A$ \\ $A \cap A = A$ & $A \cup \overline{A} = G $ & $\overline{\emptyset} = G $ \\ $A \cup G = G$ & $A \cap \overline{A} = \emptyset $ & $\overline{G} = \emptyset $ \\ $A \cap G = A$ & $\overline{A \cup B} = \overline{A} \cap \overline{B} $ & $\emptyset \neq \lbrace \emptyset \rbrace $!!! \\ $A \cup \emptyset = A $ & $\overline{A \cap B} = \overline{A} \cup \overline{B}$ & $ $ \\ \end{tablebox} \subsection{Regeln} \begin{tablebox}{ll} Kommutativ & $A \cup B = B \cup A$\\ & $A \cap B = B \cap A$ \\ \ctrule Assoziativ & $A \cap \left( B \cap C \right) = \left( A \cap B \right) \cap C$ \\ & $A \cup \left( B \cup C \right) = \left( A \cup B \right) \cup C$ \\ \ctrule Distributiv & $A \cup \left( B \cap C \right) = \left( A \cup B \right) \cap \left(A \cup C \right)$ \\ & $A \cap \left( B \cup C \right) = \left( A \cap B \right) \cup \left(A \cap C \right)$ \\ \ctrule Adjunktiv & $A \cup \left( A \cap B \right) = A $ \\ & $A \cap \left( A \cup B \right) = A$ \\ \ctrule de Morganschen Regeln & $A \setminus \left( B \cap C \right) = \left( A \setminus B \right) \cup \left( A \setminus C \right)$ \\ & $A \setminus \left( B \cup C \right) = \left( A \setminus B \right) \cap \left( A \setminus C \right)$ \\ \ctrule de Morganschen Gesetz & $A \setminus B = A \cap \overline{B}$ \\ \end{tablebox} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \begin{sectionbox} \subsection{Kartesisches Produkt} Das kartesische Produkt $A\times B$ (A kreuz B) ist die Menge aller geordneten Paare $\left( a , b \right)$ mit $a \in A$ und $b \in B$ \end{sectionbox} % Relationen % ---------------------------------------------------------------------- \section{Relationen} \begin{sectionbox} \subsection{Definition} Eine (zweistellige) Relation $R$ ist eine Teilmenge des kartesischen Produkts zweier Mengen $A$ und $B$. \begin{quote} $R \subseteq A\times B$ \end{quote} \subsection{Äquivalenzrelation} Eine Äquivalenzrelation ist eine zweistellige Relation auf einer Ausgangsmenge $M$ mit bestimmten Eigenschaften. \begin{quote} $R \subseteq M\times M$ \end{quote} \begin{cookbox}{Eigenschaften} \item \textbf{Reflexivität} Jedes Element der Ausgangsmenge $M$ steht mit sich selbst in Beziehung. \begin{quote} Für alle $a \in M$ gilt $\left( a , a \right) \in R$ \end{quote} \item \textbf{Symmetrie} Zu jedem Paar $\left( a , b \right)$ ist auch die Umkehrung in $R$ enthalten. \begin{quote} Wenn $\left( a , b \right) \in R$, dann ist auch $\left( b , a \right) \in R$ \end{quote} \item \textbf{Transitivität} Stehen drei Elemente verkettet in Beziehung, dann stehen sie auch direkt in Beziehung. \begin{quote} Wenn $\left( a , b \right) , \left( b , c \right) \in R$ dann ist auch $\left(a , c \right) \in R$ \end{quote} \end{cookbox} \end{sectionbox} % Aussagenlogik % ---------------------------------------------------------------------- \section{Aussagenlogik} \begin{sectionbox} \subsection{Operationen} \begin{tablebox}{lll} $A \wedge B$ & A und B & Konjunktion\\ $A \vee B$ & A oder B & Disjunktion \\ $A \leftrightarrow B$ & A genau dann, wenn B & Äquivalenz oder Bijunktion \\ $A \rightarrow B$ & wenn A dann B & Implikation oder Subjunktion \\ \end{tablebox} \end{sectionbox} \begin{sectionbox} \subsection{Regeln} \begin{tablebox}{ll} Kommutativ & $A \wedge B = B \wedge A$\\ & $A \vee B = B \vee A$ \\ & $A \leftrightarrow B = B \leftrightarrow A$ \\ \ctrule Assoziativ & $A \wedge \left( B \wedge C \right) = \left( A \wedge B \right) \wedge C$ \\ & $A \vee \left( B \vee C \right) = \left( A \vee B \right) \vee C$ \\ & $A \leftrightarrow \left( B \leftrightarrow C \right) = \left( A \leftrightarrow B \right) \leftrightarrow C$ \\ \ctrule Distributiv & $A \wedge \left( B \vee C \right) = \left( A \wedge B \right) \vee \left(A \wedge C \right)$ \\ & $A \vee \left( B \wedge C \right) = \left( A \vee B \right) \wedge \left(A \vee C \right)$ \\ & $A \rightarrow \left( B \vee C \right) = \left( A \rightarrow B \right) \vee \left(A \rightarrow C \right)$ \\ & $A \rightarrow \left( B \wedge C \right) = \left( A \rightarrow B \right) \wedge \left(A \rightarrow C \right)$ \\ & $\left( A \vee B \right) \rightarrow C = \left( A \rightarrow C \right) \wedge \left(B \rightarrow C \right)$ \\ & $\left( A \wedge B \right) \rightarrow C = \left( A \rightarrow C \right) \vee \left(B \rightarrow C \right)$ \\ \ctrule Adjunktiv (Absorbtion) & $A \wedge \left( A \vee B \right) = A $ \\ & $A \vee \left( A \wedge B \right) = A$ \\ \ctrule Klammerntausch & $A \rightarrow \left( B \rightarrow C \right) = \left( A \wedge B \right) \rightarrow C $ \\ \ctrule Kontraposition & $A \rightarrow B = \neg B \rightarrow \neg A $ \\ \ctrule de Morganschen Regeln & $\neg \left( A \vee B \right) = \neg A \wedge \neg B$ \\ & $\neg \left( A \wedge B \right) = \neg A \vee \neg B$ \\ \end{tablebox} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \begin{sectionbox} \begin{tablebox}{ll} Umwandeln & $A \wedge B = \neg \left( A \rightarrow \neg B \right)$ \\ & $A \vee B = \neg A \rightarrow B $ \\ & $A \rightarrow B = \neg A \vee B$ \\ & $A \leftrightarrow B = \left( A \wedge B \right) \vee \left(\neg A \wedge \neg B \right)$ \\ & $A \leftrightarrow B = \left( \neg A \vee B \right) \wedge \left(A \vee \neg B \right)$ \\ \ctrule Vereinfachen & $A \wedge \neg A = $ immer Falsch! \\ & $A \vee \neg A = $ immer Richtig! \\ & $A \wedge \neg A \vee B \wedge A = B \wedge A$ \\ \end{tablebox} \subsection{Beispiel} Günter fragt Anna: "Libst du Peter, oder ist es nicht so, dass du Peter oder mich liebst?", darauf Antwortet Anna "Nein". \\ Für die Aussage Anna liebt Peter setzen wir P und für Anna liebt Günther G. Die Frage lautet somit "Gilt P, oder gilt nicht P $\wedge$ G?". Formal bedeutet das: \begin{quote} $P \vee \neg \left( P \vee G \right)$ \\ \end{quote} Da Anna mit "Nein" Antwortet muss der ganze Block negativiert werden. \begin{quote} $\neg \left( P \vee \neg \left( P \vee G \right)\right)$ \\ \end{quote} \end{sectionbox} \begin{sectionbox} \subsection{Wahrheitstafeln} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Konjunkiton} (UND) \begin{tablebox}{|l|l|l|} \hline $A $ & $B$ & $A \wedge B$ \\ \hline $0$ & $0$ & $0$ \\ \hline $0$ & $1$ & $0$ \\ \hline $1$ & $0$ & $0$ \\ \hline $1$ & $1$ & $1$ \\ \hline \end{tablebox} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Disjunktion} (ODER) \begin{tablebox}{|l|l|l|} \hline $A $ & $B$ & $A \vee B$ \\ \hline $0$ & $0$ & $0$ \\ \hline $0$ & $1$ & $1$ \\ \hline $1$ & $0$ & $1$ \\ \hline $1$ & $1$ & $1$ \\ \hline \end{tablebox} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Bijunktion} (ist richtig wenn beide gleich sind) \begin{tablebox}{|l|l|l|} \hline $A $ & $B$ & $A \leftrightarrow B$ \\ \hline $0$ & $0$ & $1$ \\ \hline $0$ & $1$ & $0$ \\ \hline $1$ & $0$ & $0$ \\ \hline $1$ & $1$ & $1$ \\ \hline \end{tablebox} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Implikation} (aus A folgt B) \begin{tablebox}{|l|l|l|} \hline $A $ & $B$ & $A \rightarrow B$ \\ \hline $0$ & $0$ & $1$ \\ \hline $0$ & $1$ & $1$ \\ \hline $1$ & $0$ & $0$ \\ \hline $1$ & $1$ & $1$ \\ \hline \end{tablebox} \end{minipage} \begin{tablebox}{|l|l|l|l|l|l|l|} \hline $A $ & $B$ & $C$ & $A \wedge B$ & $A \vee B$ & $A \wedge B \rightarrow A \vee B$ & $G$\\ \hline $0$ & $0$ & $0$ & $0 $ & $0 $ & $1 $ & $0 $ \\ \hline $0$ & $0$ & $1$ & $0 $ & $0 $ & $1 $ & $1 $ \\ \hline $0$ & $1$ & $0$ & $0 $ & $1 $ & $1 $ & $0 $ \\ \hline $0$ & $1$ & $1$ & $0 $ & $1 $ & $1 $ & $1 $ \\ \hline $1$ & $0$ & $0$ & $0 $ & $1 $ & $1 $ & $0 $ \\ \hline $1$ & $0$ & $1$ & $0 $ & $1 $ & $1 $ & $1 $ \\ \hline $1$ & $1$ & $0$ & $1 $ & $1 $ & $1 $ & $0 $ \\ \hline $1$ & $1$ & $1$ & $1 $ & $1 $ & $1 $ & $1 $ \\ \hline \end{tablebox} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \columnbreak % Komplexe Zahlen % ---------------------------------------------------------------------- \section{Komplexe Zahlen} \begin{sectionbox} \subsection{Notation} \begin{minipage}{0.39\textwidth} \textbf{Kartesische Form}\\ $z = a+b \cdot i$ \end{minipage} \begin{minipage}{0.59\textwidth} \textbf{Trigonometrische Form / Polarform}\\ $z =\left| z \right| \cdot \left( \cos { \varphi } + i \cdot \sin { \varphi } \right)$ \end{minipage} \subsection{Visualisierung} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \includegraphics[width=\textwidth]{img/einheitskreis_komplexe_zahlen.png} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \includegraphics[width=\textwidth]{img/visualisierung_komplexe_zahlen.png} \end{minipage} \begin{tablebox}{lll} $\vert z \vert = \sqrt{ {a}^{2} + {b}^{2} }$& $\varphi = \arctan \left( \cfrac{b}{a} \right) $ & siehe Tabelle xxx \\ $\tan\left(\varphi\right) = \cfrac{\vert b \vert}{ \vert a \vert}$ & $\cos\left(\varphi\right) = \cfrac{a}{\vert z \vert}$ & $\sin\left(\varphi\right) = \cfrac{b}{\vert z \vert}$ \\ \end{tablebox} \begin{tablebox}{l|l|l} \textbf{x,y} & \textbf{(in Grad)} & \textbf{(im Bogenmaß)} \\ \hline $a > 0, b \ge 0$ & $\varphi = \arctan \cfrac{b}{a} $ & $\varphi = arctan \cfrac{b}{a}$ \\ $a < 0$ & $\varphi = \arctan \cfrac{b}{a} + 180^\circ $ & $\varphi = arctan \cfrac{b}{a} + \pi $ \\ $a > 0, b \le 0 $ & $\varphi = \arctan \cfrac{b}{a} + 360^\circ $ & $\varphi = \arctan \cfrac{b}{a} + 2\pi $ \\ $a = 0, b > 0 $ & $\varphi = 90^\circ $ & $\varphi = \cfrac{\pi}{2} $ \\ $a = 0, b < 0 $ & $\varphi = 270^\circ $ & $\varphi = \cfrac{3}{2}\pi $ \\ $a = 0, b = 0 $ & $\varphi = 0^\circ $ & $\varphi = 0 $ \\ \end{tablebox} \subsection{Potenzen von i} \begin{tablebox}{ll} $i = \sqrt{-1} $ & ${ i }^{ 4 } = 1 $ \\ ${ i }^{ 2 } = -1$ & ${ i }^{ 5 } = i$ \\ ${ i }^{ 3 } = -i$ & ${ i }^{ 6 } = -1 $... \\ \end{tablebox} \subsection{Rechenoperationen} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Addition} \begin{align*} { z }_{ 1 } + { z }_{ 2 } &= \left(a + bi\right) + \left(c + di \right)\\ &= a + c + (b + d)i \end{align*} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Subtraktion} \begin{align*} { z }_{ 1 } - { z }_{ 2 } &= \left(a + bi \right) - \left(c + di \right)\\ &= a - c + (b - d)i \end{align*} \end{minipage} \textbf{Multiplikation} \begin{align*} { z }_{ 1 } \cdot { z }_{ 2 } &= \left(a + bi \right) \cdot \left(c + di \right) \\ &= ac + adi + bci + bd { i }^{ 2 } \end{align*} \begin{align*} { z }_{ 1 }\cdot { z }_{ 2 } & =\left| { z }_{ 1 } \right| \left( \cos { \left( { \varphi }_{ 1 } \right) } +\sin { \left( { \varphi }_{ 1 } \right) } i \right) \cdot \left| { z }_{ 2 } \right| \left( \cos { \left( { \varphi }_{ 2 } \right) } \cdot \sin { \left( { \varphi }_{ 2 } \right) } i \right) \\ & =\left| { z }_{ 1 } \right| \cdot \left| { z }_{ 2 } \right| \left( \cos { \left( { \varphi }_{ 1 } + { \varphi }_{ 2 } \right) } +\sin { \left( { \varphi }_{ 1 } + { \varphi }_{ 2 } \right) } i \right) \end{align*} \textbf{Division} \begin{align*} \frac { z_{ 1 } }{ z_{ 2 } } &=\frac { a+bi }{ c+di } \quad =\frac { \left( a+bi \right) }{ \left( c+di \right) } \cdot \frac { \left( c-di \right) }{ \left( c-di \right) } \\ &=\frac { ac\quad -\quad adi\quad +\quad bci\quad -\quad bd{ i }^{ 2 } }{ { c }^{ 2 }-{ \left( di \right) }^{ 2 } } \\ &=\frac { ac+bd+\left( bc-ad \right) i }{ { c }^{ 2 }+{ d }^{ 2 } } \\ &=\frac { ac+bd }{ { c }^{ 2 }+{ d }^{ 2 } } +\frac { \left( bc-ad \right) }{ { c }^{ 2 }+{ d }^{ 2 } } i \end{align*} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \begin{sectionbox} \textbf{Potenzierung} \begin{align*} { z }^{ n } &={ \left( a+bi \right) }^{ n } \\ &={ \left( \left| z \right| \cdot \left( \cos { \varphi } +\sin { \varphi } i \right) \right) }^{ n } \\ &={ \left| z \right| }^{ n }\cdot \left( \cos { \left( n\cdot \varphi \right) } +\sin { \left( n\cdot \varphi \right) } i \right) \end{align*} \textbf{Wurzel} $\lbrace k \in \mathbb{N} \vert k = 0$ bis $n-1 \rbrace$ \begin{align*} \sqrt[n]{z} &= \sqrt[n]{ a+bi } \\ { z }_{ k } &= \sqrt[n]{\vert z \vert} \cdot \left( \cos{ \left( \cfrac{ \varphi + k \cdot 360}{n} \right) } +\sin{\left( \cfrac{\varphi + k \cdot 360}{n} \right)} i \right) \end{align*} Es gibt immer $n$ Ergebnisse die in ${ z }_{ k } $ für $k= 0$ bis $k= n-1$ berechnet werden. \end{sectionbox} % Vektoren und Matritzen % ---------------------------------------------------------------------- \section{Vektoren und Matritzen} \begin{sectionbox} Matritzen vom Typ (m,1) sind Vektoren (1-Spaltig). Die Zeilen eines Vektors sind auch die Dimension des Vektors. Ein Zeilen Vektor ist eine Matritze vom Typ (1, n). \subsection{Rechenoperationen} \subsubsection{Skalar} Die Addition, Subtraktion und Multiplikation von Matritzen mit einem Skalar (einer Zahl) c. \begin{align*} -1 \cdot A &= -A \\ c \cdot A &= A \cdot c = Ac = cA \\ {c}_{1} \cdot \left( {c}_{2} \cdot A \right) &= \left( {c}_{1} \cdot {c}_{2} \right) \cdot A \\\left({c}_{1} + {c}_{2} \right) \cdot A &= {c}_{1} \cdot A + {c}_{2} \cdot A \\ c \cdot \left(A + B \right) &= cA + cB \end{align*} \subsubsection{Multiplikation} \begin{itemize} \item Zeile von Matrix A mal Spalte von Matrix B \item Matrix A muss so viele Spalten haben wie Matrix B Zeilen hat \item Nicht Kommutativ!! $A \cdot B \neq B \cdot A$ \end{itemize} \subsubsection{Determinante} \begin{itemize} \item Ist $\det A \neq 0$ dann ist die Matrix invertierbar \item Ist $\det A = 0$ dann ist die Matrix Linear abhängig \item Schachbrettmuster (beginnend oben links mit + - + -..) \item Entwicklung am einfachsten nach der Spalte oder Zeile mit den meisten 0er. \end{itemize} \begin{align*} A &= \begin{pmatrix} 0 & 1 & 3 \\ 4 & 2 & 0 \\ 0 & 1 & 5 \end{pmatrix} \\ det A &= -4 \cdot \begin{vmatrix} 1 & 3 \\ 1 & 5 \end{vmatrix} \\ &= -4 \cdot \left(1*5 - 1*3\right) = -8 \end{align*} \subsection{Inverse Matrix} Invertierbar sind nur Matritzen des Typ (n, n) also quadratische Matritzen. Eine Matrix ist dann Invertierbar wenn die Determinante $ \neq $ 0 ergibt. \begin{tablebox}{ll} ${A}^{-1} \cdot A = I$ & ${\left( A \cdot B \right)}^{-1} = {B}^{-1} \cdot {A}^{-1}$ \\ $A \cdot {A}^{-1} = I$ & $I \cdot A = A $ \\ $I \cdot {A}^{-1} = {A}^{-1}$ & \\ \end{tablebox} \end{sectionbox} % Vektoren % ---------------------------------------------------------------------- \section{Vektoren} \begin{sectionbox} \subsection{Vektor Aufstellen} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \begin{align*} A &= \begin{pmatrix} {a}_{1} & {a}_{2} & {a}_{3} \end{pmatrix} \\ B &= \begin{pmatrix} {b}_{1} & {b}_{2} & {b}_{3} \end{pmatrix} \end{align*} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \begin{align*} \overrightarrow{AB} = \begin{pmatrix} {b}_{1} - {a}_{1} \\ {b}_{2} - {a}_{2} \\ {b}_{3} - {a}_{3} \\ \end{pmatrix} \end{align*} \end{minipage} \subsection{Rechenoperation} \begin{tablebox}{ll} Addition & $ \overrightarrow{a} + \overrightarrow{b} = \begin{pmatrix} {a}_{1} \\ {a}_{2} \end{pmatrix} + \begin{pmatrix} {b}_{1} \\ {b}_{2}\end{pmatrix} = \begin{pmatrix} {a}_{1} + {b}_{1} \\ {a}_{2} + {b}_{2} \end{pmatrix} $ \\ Multiplikation & $ \overrightarrow{a} = c \cdot \begin{pmatrix} {b}_{1} \\ {b}_{2} \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} c {b}_{1} \\ c {b}_{2} \end{pmatrix} $ \\ Betrag & $ \vert \overrightarrow{a} \vert = \sqrt{{{a}_{1}}^{2} + {{a}_{1}}^{2} } $ \\ Skalarpordukt & $\overrightarrow{a} \ast \overrightarrow{b} = {a}_{1}{b}_{1} + {a}_{2}{b}_{2} + {a}_{3}{b}_{3} $ \\ Kreuzprodukt (Abb. \ref{kreuzprodukt})& $\overrightarrow{a} \times \overrightarrow{b} = \overrightarrow{n} = \begin{pmatrix} {a}_{2}{b}_{3} - {a}_{3}{b}_{2} \\ {a}_{3}{b}_{1} - {a}_{1}{b}_{3} \\ {a}_{1}{b}_{2} - {a}_{2}{b}_{1} \\ \end{pmatrix} $ \\ \end{tablebox} Ist das Skalarprodukt = 0 dann sind die Vektoren orthogonal (senkrecht) zueinander! \end{sectionbox} % Geraden und Ebenen % ---------------------------------------------------------------------- \section{Geraden und Ebenen} \begin{sectionbox} \subsection{Schnittpunkte} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Gerade} Den Schnittpunkt von zwei geraden erhält man indem man die beiden Geradengleichungen gleich setzt. \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Ebene} Bei Einer Ebene funktioniert die Berechnung des Schnittpunktes analog zu dem einer Geraden. \end{minipage} \subsection{Winkel} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Gerade und Gerade} \begin{align*} \cos \alpha = \left| \frac{\xrightarrow{a} \cdot \xrightarrow{b} }{\vert \xrightarrow{a} \vert \cdot \vert \xrightarrow{b} \vert} \right| \end{align*} \end{minipage} \begin{minipage}{0.49\textwidth} \textbf{Gerade und Ebene} \begin{align*} \cos \alpha = \left| \frac{\xrightarrow{a} \cdot \xrightarrow{b} }{\vert \xrightarrow{a} \vert \cdot \vert \xrightarrow{b} \vert} \right| \end{align*} \end{minipage} \subsection{Formen} \subsubsection{Geraden} Allgemeine Form: \begin{align*} \overrightarrow{x} = \overrightarrow{p} + t \cdot \overrightarrow{u} \end{align*} $\overrightarrow{p}$ = Stützvektor und $\overrightarrow{u}$ = Richtungsvektor. \subsubsection{Ebenen} \begin{tablebox}{ll} Parameterform & $E:\overrightarrow{x} = \overrightarrow{p} + t \cdot \overrightarrow{u} + s \cdot \overrightarrow{v} $ \\ Normalform & $\overrightarrow{n} \cdot \left( \overrightarrow{x} - \overrightarrow{p} \right) = 0 $\\ \end{tablebox} $\overrightarrow{p}$ = Stützvektor und $\overrightarrow{u}$,$\overrightarrow{v}$ = Spannvektor \textbf{Umformen:} \begin{enumerate} \item Parameter $\rightarrow$ Normalform \item $\overrightarrow{n} = \overrightarrow{u} \times \overrightarrow{v}$ (Kreuzprodukt der Richtungsvektoren \item $\overrightarrow{n} \cdot \left( \overrightarrow{x} - \overrightarrow{p} \right) = 0 $ \item Koordinatenform aufstellen \\ $\overrightarrow{n} \cdot \overrightarrow{x} = \overrightarrow{n} \cdot \overrightarrow{p}$ (Normalform aus multipliziert) \end{enumerate} \end{sectionbox} % Manueller Spaltenumbruch \columnbreak % Grenzwerte % ---------------------------------------------------------------------- \section{Grenzwerte} \begin{sectionbox} Der Grenzwert oder Limes einer Folge ist eine Zahl, der die Folge beliebig nah kommt. Eine Folge ist \textbf{konvergent} wenn sie solch einen Wert besitzt, ansonsten \textbf{divergent} \subsection{Berechnung} Bei $n \rightarrow \infty$ teilt man durch die variable mit der höchsten Potenz, das Ergebnis ist dann der Grenzwert. \begin{align*} &\lim\limits_{n \rightarrow \infty}{\frac{2{n}^{2} -1}{{n}^{2} + 1}} = \lim\limits_{n \rightarrow \infty}{ \frac{ 2 - \frac{1}{ {n}^{2} } }{1 + \frac{ 1 }{ {n}^{2} }} } =\frac{ \lim\limits_{n \rightarrow \infty}{ 2{n}^{2} -1 } }{ \lim\limits_{n \rightarrow \infty}{ {n}^{2} + 1} } = \frac{2-0}{1+0} = 2 \end{align*} \textbf{Ergebnisse} \begin{tablebox}{llll} $\frac{1}{1} = 1 $ & $\frac{1}{0} = \infty $ & $\frac{0}{1} = 0 $ & $\frac{1}{17} = \frac{1}{17}$ \\ \end{tablebox} \textbf{Vorsicht} bei $\lim\limits_{n \rightarrow a}$, also Limes gegen eine Zahl a. Zunächst setzt man die Zahl a ein und prüft das Ergebnis. Es darf nicht $\frac{0}{0}$ raus kommen. Es wird sich im Zähler und/oder Nenner ein $n - a$ befinden. Die Folge muss dann in Linearfaktoren zerlegt werden und danach die 3 eingesetzt werden. \begin{align*} &\lim\limits_{x \rightarrow 1}{ \frac{ {x}^{3} - 6{x}^{2} + 5x }{ 2{x}^{2} + 32x - 34 } } = \lim\limits_{x \rightarrow 1}{ \frac{ {x} \left( x - 1 \right) \left( x - 5 \right) }{ 2 \left( x -1 \right) \left( x + 17 \right) } } \\ = &\lim\limits_{x \rightarrow 1}{ \frac{ x \left(x-5 \right) }{ 2 \left(x+17 \right) } } = \frac{-4}{36} = -\frac{1}{9} \end{align*} \begin{cookbox}{Ablauf bei $\lim\limits_{n \rightarrow a}$} \item Schauen ob man etwas ausklammern kann oder muss \item Anwendung der p-q Formel um die Nullstellen zu berechnen \item Sind die Nullstellen ${x}_{1} = -4$ und ${x}_{2} = 5$ dann ist die Auflösung der Binomischen Formel $\left(x + 4 \right) \left( x - 5 \right)$ \item Binomische Formel zur Kontrolle ausmultiplizieren \item Nun im Zähler und Nenner kürzen \item Danach wird $a$ eingesetzt und das Ergebnis ist der Grenzwert. \end{cookbox} \end{sectionbox} % ====================================================================== % End % ====================================================================== \end{document}